Oppgave 1. Med "det store hamskiftet" menes det at noe bytter ham, altså et ytre dekke. I norsk historie er dette en periode fra ca. 1850-1870, hvor Norges jordbruk endret seg radikalt. Det kom mange moderne og langt mer effektive maskiner og redskaper. Handelen mellom by og land økte ektremt mye på en kort periode.
Oppgave 2. Hovedforskjellen mellom liberalisme og sosialisme er at i den liberalistiske tenkningen står frihet i sentrum. Likestilling av kvinner, utdanning og stemmerett i forskjellige saker er ting som står strekt innen liberalismen. I sosialismen er individets frihet begrenset fordi de mener at de økonomiske og materielle godene styrer utvklingen av samfunnet.
Oppgave 3. Darwins utviklingslære gikk ut på at det var en kamp for tilværelsen og at den sterkeste overlevde i kampen mot livet. De kristne likte ikke Darwins teorier på grunn av det gikk i mot bibelens tro på at det inngikk en Gud i skapelsesfortellingen.
Oppave 4. Positivismen er en type realistisk tankemåte. De mente at bare det som kunne veies, måles og registreres var det som var objektivt og sant. Alt annet ble bare spekulasjoner, ting måtte kunne bevises og skrevet ned før det var en sannhet.
mandag 30. august 2010
onsdag 25. august 2010
3STC: Historie: Bakgrunnen for "1814"
3STC: Historie: Bakgrunnen for "1814": "Det hører med til allmenndannelsen å kunne gjøre rede for bakgrunnen for 1814, så det skal vi sørge for at alle kan. I tillegg skal vi forfø..."
21. Det som menes med begrepet "Revolusjonen spiste sine egne barn" var at revolusjonen gjorde slik at mange av våre egne landsmenn ble henrettet . Jakobinerne begynte å anklage hverandre for forrådelse av revolusjonen. Lederen av jakobinerklubben, Danton ble henrettet da han prøvde å stanse terroren og fredsmegle med Storbritannia. Medlemmene av nasjonalforsamlingen følte seg truet og fryktet for egne liv. De styrtet så Maximilien Robespierre og dømte han til døden.
25. Det var striden mellom briter og franskmenn som trakk Danmark-Norge med i Napoleonskrigene.. Den dansk-norske kongen nektet, så britene gikk til angrep på flåten, og stjal store deler av den. Flåteranet var hovedgrunnen til at den dansk-norske kongen allierte seg med Napoleon og trakk Danmark-Norge inn i Napoleonskrigene.
26. Karl Johan ble tronarving i Sverige fordi deres gamle tronarving var gammel og barnløs, og de trengte en tronfølger som kunne hjelpe dem og gjenerobre Finland fra russerne. Karl Johan var en av Napoleons generaler, og en stor mann!
27. Karl Johan fikk løfte om å få Norge fordi han inngikk en avtale med Napoleons fiender. Hvis han stilte svenske styrker i kampen mot Napoleon,skulle han få Norge.
28. Kristian Fredrik fikk norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814, etter at han innkalte norske embetsmenn og forretningsmenn til stormannsmøte på Eidsvoll. De nektet å gi ham støtte før han hadde godtatt folkesuverenitetsprinsippet og latt seg krone til konge etter at det var blitt utarbeidet en grunnlov. Senere ble det utarbeidet en grunnlov, og Kristian Fredrik ble kronet til konge og fikk støtten sin.
29. Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen, og unionspartiet ble ledet av grev Wedel Jarlsberg.
30. Grunnloven av 17. mai 1814 bygde på folkesuverenitetsprinsippet og prinsippet om en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamling og domstoler.
32. Norge kom i union i Sverige ved at et nyvalgt storting reiste sammen for å forhandle med svenskene. Ønsket var å beholde så mye selvstendighet som mulig. Den svenske stortingspresidenten, Wilhelm Christie, forhandlet med stor dyktighet, og Stortinget gikk umiddelbart med på å vedta union med Sverige.
33. Det som bandt Norge og Sverige sammen i unionen var den norske kongen Karl 13.
Arbeidsoppgave 13.
Den tredje gruppen historikere har hatt størst innflytelse på framstillingen av Norge og 1814 i boka. De mener gjenopprettelsen av Norge som egen stat i 1814 var et resultat av en kombinasjon av to forklaringer. De mener de ytre hendingene var viktige, men at det aldri hadde blitt noe opprør mot Kielfreden hvis den norske folk manglet selvtillit og nasjonal bevissthet. Boka forteller både om nordmennenes egne handlinger og om tilfeldigheter som et resultat av maktspillet mellom stornasjonene, og derfor mener jeg den tredje gruppen historikere blir omtalt mest i boka.
21. Det som menes med begrepet "Revolusjonen spiste sine egne barn" var at revolusjonen gjorde slik at mange av våre egne landsmenn ble henrettet . Jakobinerne begynte å anklage hverandre for forrådelse av revolusjonen. Lederen av jakobinerklubben, Danton ble henrettet da han prøvde å stanse terroren og fredsmegle med Storbritannia. Medlemmene av nasjonalforsamlingen følte seg truet og fryktet for egne liv. De styrtet så Maximilien Robespierre og dømte han til døden.
25. Det var striden mellom briter og franskmenn som trakk Danmark-Norge med i Napoleonskrigene.. Den dansk-norske kongen nektet, så britene gikk til angrep på flåten, og stjal store deler av den. Flåteranet var hovedgrunnen til at den dansk-norske kongen allierte seg med Napoleon og trakk Danmark-Norge inn i Napoleonskrigene.
26. Karl Johan ble tronarving i Sverige fordi deres gamle tronarving var gammel og barnløs, og de trengte en tronfølger som kunne hjelpe dem og gjenerobre Finland fra russerne. Karl Johan var en av Napoleons generaler, og en stor mann!
27. Karl Johan fikk løfte om å få Norge fordi han inngikk en avtale med Napoleons fiender. Hvis han stilte svenske styrker i kampen mot Napoleon,skulle han få Norge.
28. Kristian Fredrik fikk norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814, etter at han innkalte norske embetsmenn og forretningsmenn til stormannsmøte på Eidsvoll. De nektet å gi ham støtte før han hadde godtatt folkesuverenitetsprinsippet og latt seg krone til konge etter at det var blitt utarbeidet en grunnlov. Senere ble det utarbeidet en grunnlov, og Kristian Fredrik ble kronet til konge og fikk støtten sin.
29. Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen, og unionspartiet ble ledet av grev Wedel Jarlsberg.
30. Grunnloven av 17. mai 1814 bygde på folkesuverenitetsprinsippet og prinsippet om en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamling og domstoler.
32. Norge kom i union i Sverige ved at et nyvalgt storting reiste sammen for å forhandle med svenskene. Ønsket var å beholde så mye selvstendighet som mulig. Den svenske stortingspresidenten, Wilhelm Christie, forhandlet med stor dyktighet, og Stortinget gikk umiddelbart med på å vedta union med Sverige.
33. Det som bandt Norge og Sverige sammen i unionen var den norske kongen Karl 13.
Arbeidsoppgave 13.
Den tredje gruppen historikere har hatt størst innflytelse på framstillingen av Norge og 1814 i boka. De mener gjenopprettelsen av Norge som egen stat i 1814 var et resultat av en kombinasjon av to forklaringer. De mener de ytre hendingene var viktige, men at det aldri hadde blitt noe opprør mot Kielfreden hvis den norske folk manglet selvtillit og nasjonal bevissthet. Boka forteller både om nordmennenes egne handlinger og om tilfeldigheter som et resultat av maktspillet mellom stornasjonene, og derfor mener jeg den tredje gruppen historikere blir omtalt mest i boka.
tirsdag 24. august 2010
3STC: Lekse til onsdag:
3STC: Lekse til onsdag:: "Sammenlign tankene til opplysningsfilosofene Voltaire, Rousseau og Montesquieu. Hva legger de mest vekt på? Hvor stor betydning har hver a..."
Voltaire var først og fremst opptatt av ytring- og religionsfrihet. Han fryktet at folk som ikke visste noe om samfunnet skulle få mye makt.
Rosseau gikk veldig langt i sin kritikk av samfunnet. HAn hevdet at alle i bunn og grunn er snille, men egosimen skapte onskapen. Mennesker burde dele seg inn i mindre, oversiktlige samfunn. Han vill at hvert enkelt individ skulle bidra og føle seg som en viktig del i noe større.
Montesquieu mente friheten alltid ville være truet dersom makten var hos en person eller en organisasjon. Han formulerte maktfordelingsprinsippet og ville at alle de forskjellige makt instansene kunne styre over hverandre uten at dette skulle by på problemer.
Alle tre er veldig opptatt av frihet, enten i form av religion eller ytringsfrihet. De vil ikke ha en enkelt leder eller en enkelt lederorganisasjon. Voltaire har kommet langt inn i vår verden med hans ytring og religions frihet, spesielt i den vestre verden. Montesquieu har også kommet til sin rett med makfordelingsprinsippet.
Voltaire var først og fremst opptatt av ytring- og religionsfrihet. Han fryktet at folk som ikke visste noe om samfunnet skulle få mye makt.
Rosseau gikk veldig langt i sin kritikk av samfunnet. HAn hevdet at alle i bunn og grunn er snille, men egosimen skapte onskapen. Mennesker burde dele seg inn i mindre, oversiktlige samfunn. Han vill at hvert enkelt individ skulle bidra og føle seg som en viktig del i noe større.
Montesquieu mente friheten alltid ville være truet dersom makten var hos en person eller en organisasjon. Han formulerte maktfordelingsprinsippet og ville at alle de forskjellige makt instansene kunne styre over hverandre uten at dette skulle by på problemer.
Alle tre er veldig opptatt av frihet, enten i form av religion eller ytringsfrihet. De vil ikke ha en enkelt leder eller en enkelt lederorganisasjon. Voltaire har kommet langt inn i vår verden med hans ytring og religions frihet, spesielt i den vestre verden. Montesquieu har også kommet til sin rett med makfordelingsprinsippet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
