Nyromantikken var Norges reaksjon på realismen. Den nye romantikken var svært forskjellig fra den gamle. Romantikken vi hadde tidlig på 1800 tallet var en reaksjon på den overdrevne fornuftstroen fra opplysningstiden. I motsetning til den opprinnelige romantikken involverte den ikke religion eller nasjonalitet til noe stor grad. De var fortsatt svært opptatt av fantasi, det mystiske og de ting vi ikke kunne forklare.
Nå likte ikke nyromantikerne den moderne utviklingen og det moderne samfunnet blir sett på som et fremmed sted, noe vi ikke kan identifisere oss med. Det moderne mennesket skaper en fremmed verden som en ikke føler seg hjemme i og dette er noenyromantikerne reagerer sterkt mot. Det er svært sentralt for nyromantikken at sansen for poesi, prosalyrikk og eventyrdiktning er stor.
Innen for kunsten, skildret ikke lengre bare det ytre men også det indre sjeleliv. Edvard Munch bør trekkes frem som en sentral kunstner innen for denne perioden, samtidig som vi sier at Knut Hamsun innledet den norske nyromantikken. Han uttrykte en sterk reaksjon mot den samfunnsorienterte dikningen som hadde dominert norsk drama og romankunst sent på 1800-tallet. Hamsen skrev artikler og foredrag der han oppfordret alle til psykologiske skildringer av det moderne individet. Ibsen gikk fra å skrive samtid til symboldrama.
torsdag 9. desember 2010
tirsdag 7. desember 2010
Norsk oppgaver s.80
Tøm teksten s. 80 – språklige forhold 1830-1900
1. 1830-årene blir kalt språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid fordi nordmennene dette tiåret diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk.
1840-årene blir kalt dokumentasjonenes tid fordi det i disse årene ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket. Dette for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på.
Perioden fra 1850 blir kalt iverksettingens tid nettopp fordi ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut i livet.
2. Det skjedde mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet fordi etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin. Nasjonsbyggende arbeid: Alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land.
3. Nordmennene hadde et sterkt behov for å markere friheten på flere områder. Mange mente at språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk er et av de viktigste kjennetegnene på at man er en selvstendig nasjon. Man ville skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i landet. I tillegg la romantikken sterk vekt på en nær sammenheng mellom folk og språk.
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhenger mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi han ville tilpasse det den norske bokformen. Mange av dialektene var for likt det danske språket, og han ville utvikle et særegent grammatisk språk. Som puristen han var, ønsket han minst mulig fremmedord i språket. Særlig var han i mot tyske ord som fantes i det danske skriftspråket, samt danske ord som endte på –else.
5. Vi kan si at både Aasens og Knudsens motiver for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende fordi det bak innsatsen lå nasjonale motiver, demokratiske idealer og sosiale interesser. Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden.
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var at hvis han skulle lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, måtte han først få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene. En visste lite om de norske dialektene på denne tiden, så han dro derfor ut på lengre innsamlingsferder for å skaffe seg den nødvendige informasjonen.
7. Det var viktig fro Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok fordi flere av stedene han besøkte, var alt for sterkt preget av den danske språket. Mange nordmenn, spesielt den dannede delen, prøvde å etterlikne det danske språket ved å bruke et talemål som liknet det danske skriftspråket. Aasen mente dette ikke var et ekte norsk talemål.
8. Boka “Prøver af Landsmaalet i Norge” inneholdt forslag til hvordan et norsk skriftspråk burde se ut. Dette var det første verket som kom med et konkret forslag om et selvstendig norsk språk. Den kom ut i 1853
9. Knudsens arbeid kalles fornorskningslinjen fordi han ikke ville bygge videre på norske dialekter, men på det danske talespråket, og fornorske dette. Han ville at norske ord og uttrykk skulle tas inn i det danske språket og få en norsk skrivemåte. Dette ved å bytte ut de bløte konsonantene b, d og g med p, t og k.
10. Knudsen legger “den dannede dagligtalen” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi dette var talemålet til den dannede overklassen i landet, et talemål som for han representerte “den landsgyldige norske uttale”.
11. Vi kaller både Aasen og Knudsen for purister fordi de begge var opptatt av et rent norsk språk, helt fritt for utenlandske låneord og andre fremmedord.
12. Stockholm-møtet i 1869 var et møte som skulle der de skandinaviske landene diskuterte ortografiske forhold. På møtet kom de fram til en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi, blant annet at å skulle avløse aa, og at doble vokaler skulle sløyfes i ord som Huus for Hus.
13. Det som gjorde at Knudsens ideer etter hvert ble interessante , var fordi landsmålet på 1870-tallet og utover hadde meget stor fremgang. Ved å støtte Knudsens arbeid, fjernet man argumentene for målbevegelsen.
14. Jamstillingsvedtaket var et vedtak fra 1885 som likestilte nynorsk og bokmål som offisielle skriftspråk.
15. De fem fasene i utviklingen av et skriftspråk:
1. Valg av normgrunnlag: Må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal
bygge på.
2. Fastsetting av språkregler: Fastsette regler for hvordan skriftspråket skal se
ut, rettskriving, grammatikk, bøyningsverk, osv.
3. Offentlig godkjenning av de språklige reglene: Folkevalgt organ i Stortinget
vedtar et sett språkregler som skal gjelde.
4. Gjennomføring av vedtak: Rettskrivingsvedtakene blir gjort kjent, akseptert og
tatt i bruk.
5. Utvikling av skriftspråket som bruksspråk: Skriftspråket må best mulig
tilfredsstille de kravene som blir stilt til det som bruksspråk.
Takket for et fint samarbeid med BSG.
1. 1830-årene blir kalt språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid fordi nordmennene dette tiåret diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk.
1840-årene blir kalt dokumentasjonenes tid fordi det i disse årene ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket. Dette for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på.
Perioden fra 1850 blir kalt iverksettingens tid nettopp fordi ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut i livet.
2. Det skjedde mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet fordi etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin. Nasjonsbyggende arbeid: Alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land.
3. Nordmennene hadde et sterkt behov for å markere friheten på flere områder. Mange mente at språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk er et av de viktigste kjennetegnene på at man er en selvstendig nasjon. Man ville skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i landet. I tillegg la romantikken sterk vekt på en nær sammenheng mellom folk og språk.
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhenger mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi han ville tilpasse det den norske bokformen. Mange av dialektene var for likt det danske språket, og han ville utvikle et særegent grammatisk språk. Som puristen han var, ønsket han minst mulig fremmedord i språket. Særlig var han i mot tyske ord som fantes i det danske skriftspråket, samt danske ord som endte på –else.
5. Vi kan si at både Aasens og Knudsens motiver for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende fordi det bak innsatsen lå nasjonale motiver, demokratiske idealer og sosiale interesser. Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden.
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var at hvis han skulle lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, måtte han først få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene. En visste lite om de norske dialektene på denne tiden, så han dro derfor ut på lengre innsamlingsferder for å skaffe seg den nødvendige informasjonen.
7. Det var viktig fro Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok fordi flere av stedene han besøkte, var alt for sterkt preget av den danske språket. Mange nordmenn, spesielt den dannede delen, prøvde å etterlikne det danske språket ved å bruke et talemål som liknet det danske skriftspråket. Aasen mente dette ikke var et ekte norsk talemål.
8. Boka “Prøver af Landsmaalet i Norge” inneholdt forslag til hvordan et norsk skriftspråk burde se ut. Dette var det første verket som kom med et konkret forslag om et selvstendig norsk språk. Den kom ut i 1853
9. Knudsens arbeid kalles fornorskningslinjen fordi han ikke ville bygge videre på norske dialekter, men på det danske talespråket, og fornorske dette. Han ville at norske ord og uttrykk skulle tas inn i det danske språket og få en norsk skrivemåte. Dette ved å bytte ut de bløte konsonantene b, d og g med p, t og k.
10. Knudsen legger “den dannede dagligtalen” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi dette var talemålet til den dannede overklassen i landet, et talemål som for han representerte “den landsgyldige norske uttale”.
11. Vi kaller både Aasen og Knudsen for purister fordi de begge var opptatt av et rent norsk språk, helt fritt for utenlandske låneord og andre fremmedord.
12. Stockholm-møtet i 1869 var et møte som skulle der de skandinaviske landene diskuterte ortografiske forhold. På møtet kom de fram til en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi, blant annet at å skulle avløse aa, og at doble vokaler skulle sløyfes i ord som Huus for Hus.
13. Det som gjorde at Knudsens ideer etter hvert ble interessante , var fordi landsmålet på 1870-tallet og utover hadde meget stor fremgang. Ved å støtte Knudsens arbeid, fjernet man argumentene for målbevegelsen.
14. Jamstillingsvedtaket var et vedtak fra 1885 som likestilte nynorsk og bokmål som offisielle skriftspråk.
15. De fem fasene i utviklingen av et skriftspråk:
1. Valg av normgrunnlag: Må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal
bygge på.
2. Fastsetting av språkregler: Fastsette regler for hvordan skriftspråket skal se
ut, rettskriving, grammatikk, bøyningsverk, osv.
3. Offentlig godkjenning av de språklige reglene: Folkevalgt organ i Stortinget
vedtar et sett språkregler som skal gjelde.
4. Gjennomføring av vedtak: Rettskrivingsvedtakene blir gjort kjent, akseptert og
tatt i bruk.
5. Utvikling av skriftspråket som bruksspråk: Skriftspråket må best mulig
tilfredsstille de kravene som blir stilt til det som bruksspråk.
Takket for et fint samarbeid med BSG.
onsdag 15. september 2010
Den Industrielle revulosjon
1. Årsaker til den industrielle revolusjon:
Den industrielle revolusjonen
- En viktig årsak er jordbruksrevolusjonen, som mange mener kom før den industrielle revolusjonen og dermed la forholdene til rette. Et mer avansert jordbruk, med blant annet nye typer ploger og såmskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips og økt kunnskap, dette bidro til økt produktivitet og vekst. Jordbruksrevolusjonen gjorde at mange bønder, husmenn og landarbeidere overflødige, og mange av disse ble tvunget til industriområder for å ta seg arbeid på fabrikker.
- Folkevekst er en annen viktig faktor. Folketallet økte før den industrielle revolusjonen, og fortsatte å øke under perioden. Veksten skyldtes blant annet økt gjennomsnittsalder som følge av mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Dermed ble tilgangen på arbeidskraft til å betjene fabrikkene større.
- Transportsystemene ble bedre som følge av bedre kanaler, og senere jernbaner gav mulighet for større markedsområder. Storbritannia inngikk gode avtaler på blant annet bomull og silke, og var i tillegg rike på råvarer som f. eks kull.
- Viljen til å investere penger/formuer i Storbritannia var veldig stor, og det var mange som investerte i fabrikker og industri. Storbritannia utviklet også et godt bank bank og finanssystem, dette gjorde det lettere å flytte penger på tvers av næringssektorer.
Mange av disse årsakene henger sammen og utfyller hverandre. Jordbruksrevolusjonen f. eks, gjorde det mulig å ha folkevekst uten at det ble hungersnød og liknende. Folkeveksten derimot gjorde at det ble en økt mengde av arbeidskraft, som igjen gjorde at industrien kunne utvikles.
2. Wikipedia er tradisjonelt en veldig omstridt kilde, og det er fordi Ola Nordmann kan lage seg en profil og redigere alle artikler. Wikipedia har på noen år vokst seg til å bli verdens mest tilgjengelige og brukte leksikon. Fagfolks meninger om nettstedet er delte, fordi mange artikler er skrevet av fagfolk og er veldig gode, mens andre er mer elementære. Konklusjonen blir at det er lurt å kryssjekke wikipedia-informasjon med en annen kilde, hvis du skal være helt sikker på at det er korrekt. Men wikipedia er et veldig godt og tilgjengelig verktøy i skolearbeidet!
3. Dårligere kosthold gjorde at menn på slutten av 1800-tallet nådde maksimalhøyden sin seinere og hadde dermed ikke nådd den ved sesjonsalder. Høyde henger sammen med helse, og i mer velutviklede samfunn ble ofte folk høyere i følge den franske legen Louis-Renè Villerme. Der hvor landet var rikere, komfort mer utbredt, hus, klær og ernæring bedre, og arbeid, slitasje, og forsakelser i barne og ungdomsårene mindre utbredt ble folk ofte høyere i fant legen ut. Jeg tror utviklingen stoppet opp fordi samfunnet etablerte seg og folk levde godt.
Den industrielle revolusjonen
- En viktig årsak er jordbruksrevolusjonen, som mange mener kom før den industrielle revolusjonen og dermed la forholdene til rette. Et mer avansert jordbruk, med blant annet nye typer ploger og såmskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips og økt kunnskap, dette bidro til økt produktivitet og vekst. Jordbruksrevolusjonen gjorde at mange bønder, husmenn og landarbeidere overflødige, og mange av disse ble tvunget til industriområder for å ta seg arbeid på fabrikker.
- Folkevekst er en annen viktig faktor. Folketallet økte før den industrielle revolusjonen, og fortsatte å øke under perioden. Veksten skyldtes blant annet økt gjennomsnittsalder som følge av mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Dermed ble tilgangen på arbeidskraft til å betjene fabrikkene større.
- Transportsystemene ble bedre som følge av bedre kanaler, og senere jernbaner gav mulighet for større markedsområder. Storbritannia inngikk gode avtaler på blant annet bomull og silke, og var i tillegg rike på råvarer som f. eks kull.
- Viljen til å investere penger/formuer i Storbritannia var veldig stor, og det var mange som investerte i fabrikker og industri. Storbritannia utviklet også et godt bank bank og finanssystem, dette gjorde det lettere å flytte penger på tvers av næringssektorer.
Mange av disse årsakene henger sammen og utfyller hverandre. Jordbruksrevolusjonen f. eks, gjorde det mulig å ha folkevekst uten at det ble hungersnød og liknende. Folkeveksten derimot gjorde at det ble en økt mengde av arbeidskraft, som igjen gjorde at industrien kunne utvikles.
2. Wikipedia er tradisjonelt en veldig omstridt kilde, og det er fordi Ola Nordmann kan lage seg en profil og redigere alle artikler. Wikipedia har på noen år vokst seg til å bli verdens mest tilgjengelige og brukte leksikon. Fagfolks meninger om nettstedet er delte, fordi mange artikler er skrevet av fagfolk og er veldig gode, mens andre er mer elementære. Konklusjonen blir at det er lurt å kryssjekke wikipedia-informasjon med en annen kilde, hvis du skal være helt sikker på at det er korrekt. Men wikipedia er et veldig godt og tilgjengelig verktøy i skolearbeidet!
3. Dårligere kosthold gjorde at menn på slutten av 1800-tallet nådde maksimalhøyden sin seinere og hadde dermed ikke nådd den ved sesjonsalder. Høyde henger sammen med helse, og i mer velutviklede samfunn ble ofte folk høyere i følge den franske legen Louis-Renè Villerme. Der hvor landet var rikere, komfort mer utbredt, hus, klær og ernæring bedre, og arbeid, slitasje, og forsakelser i barne og ungdomsårene mindre utbredt ble folk ofte høyere i fant legen ut. Jeg tror utviklingen stoppet opp fordi samfunnet etablerte seg og folk levde godt.
mandag 30. august 2010
Norsk oppgave 1-4, S. 68
Oppgave 1. Med "det store hamskiftet" menes det at noe bytter ham, altså et ytre dekke. I norsk historie er dette en periode fra ca. 1850-1870, hvor Norges jordbruk endret seg radikalt. Det kom mange moderne og langt mer effektive maskiner og redskaper. Handelen mellom by og land økte ektremt mye på en kort periode.
Oppgave 2. Hovedforskjellen mellom liberalisme og sosialisme er at i den liberalistiske tenkningen står frihet i sentrum. Likestilling av kvinner, utdanning og stemmerett i forskjellige saker er ting som står strekt innen liberalismen. I sosialismen er individets frihet begrenset fordi de mener at de økonomiske og materielle godene styrer utvklingen av samfunnet.
Oppgave 3. Darwins utviklingslære gikk ut på at det var en kamp for tilværelsen og at den sterkeste overlevde i kampen mot livet. De kristne likte ikke Darwins teorier på grunn av det gikk i mot bibelens tro på at det inngikk en Gud i skapelsesfortellingen.
Oppave 4. Positivismen er en type realistisk tankemåte. De mente at bare det som kunne veies, måles og registreres var det som var objektivt og sant. Alt annet ble bare spekulasjoner, ting måtte kunne bevises og skrevet ned før det var en sannhet.
Oppgave 2. Hovedforskjellen mellom liberalisme og sosialisme er at i den liberalistiske tenkningen står frihet i sentrum. Likestilling av kvinner, utdanning og stemmerett i forskjellige saker er ting som står strekt innen liberalismen. I sosialismen er individets frihet begrenset fordi de mener at de økonomiske og materielle godene styrer utvklingen av samfunnet.
Oppgave 3. Darwins utviklingslære gikk ut på at det var en kamp for tilværelsen og at den sterkeste overlevde i kampen mot livet. De kristne likte ikke Darwins teorier på grunn av det gikk i mot bibelens tro på at det inngikk en Gud i skapelsesfortellingen.
Oppave 4. Positivismen er en type realistisk tankemåte. De mente at bare det som kunne veies, måles og registreres var det som var objektivt og sant. Alt annet ble bare spekulasjoner, ting måtte kunne bevises og skrevet ned før det var en sannhet.
onsdag 25. august 2010
3STC: Historie: Bakgrunnen for "1814"
3STC: Historie: Bakgrunnen for "1814": "Det hører med til allmenndannelsen å kunne gjøre rede for bakgrunnen for 1814, så det skal vi sørge for at alle kan. I tillegg skal vi forfø..."
21. Det som menes med begrepet "Revolusjonen spiste sine egne barn" var at revolusjonen gjorde slik at mange av våre egne landsmenn ble henrettet . Jakobinerne begynte å anklage hverandre for forrådelse av revolusjonen. Lederen av jakobinerklubben, Danton ble henrettet da han prøvde å stanse terroren og fredsmegle med Storbritannia. Medlemmene av nasjonalforsamlingen følte seg truet og fryktet for egne liv. De styrtet så Maximilien Robespierre og dømte han til døden.
25. Det var striden mellom briter og franskmenn som trakk Danmark-Norge med i Napoleonskrigene.. Den dansk-norske kongen nektet, så britene gikk til angrep på flåten, og stjal store deler av den. Flåteranet var hovedgrunnen til at den dansk-norske kongen allierte seg med Napoleon og trakk Danmark-Norge inn i Napoleonskrigene.
26. Karl Johan ble tronarving i Sverige fordi deres gamle tronarving var gammel og barnløs, og de trengte en tronfølger som kunne hjelpe dem og gjenerobre Finland fra russerne. Karl Johan var en av Napoleons generaler, og en stor mann!
27. Karl Johan fikk løfte om å få Norge fordi han inngikk en avtale med Napoleons fiender. Hvis han stilte svenske styrker i kampen mot Napoleon,skulle han få Norge.
28. Kristian Fredrik fikk norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814, etter at han innkalte norske embetsmenn og forretningsmenn til stormannsmøte på Eidsvoll. De nektet å gi ham støtte før han hadde godtatt folkesuverenitetsprinsippet og latt seg krone til konge etter at det var blitt utarbeidet en grunnlov. Senere ble det utarbeidet en grunnlov, og Kristian Fredrik ble kronet til konge og fikk støtten sin.
29. Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen, og unionspartiet ble ledet av grev Wedel Jarlsberg.
30. Grunnloven av 17. mai 1814 bygde på folkesuverenitetsprinsippet og prinsippet om en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamling og domstoler.
32. Norge kom i union i Sverige ved at et nyvalgt storting reiste sammen for å forhandle med svenskene. Ønsket var å beholde så mye selvstendighet som mulig. Den svenske stortingspresidenten, Wilhelm Christie, forhandlet med stor dyktighet, og Stortinget gikk umiddelbart med på å vedta union med Sverige.
33. Det som bandt Norge og Sverige sammen i unionen var den norske kongen Karl 13.
Arbeidsoppgave 13.
Den tredje gruppen historikere har hatt størst innflytelse på framstillingen av Norge og 1814 i boka. De mener gjenopprettelsen av Norge som egen stat i 1814 var et resultat av en kombinasjon av to forklaringer. De mener de ytre hendingene var viktige, men at det aldri hadde blitt noe opprør mot Kielfreden hvis den norske folk manglet selvtillit og nasjonal bevissthet. Boka forteller både om nordmennenes egne handlinger og om tilfeldigheter som et resultat av maktspillet mellom stornasjonene, og derfor mener jeg den tredje gruppen historikere blir omtalt mest i boka.
21. Det som menes med begrepet "Revolusjonen spiste sine egne barn" var at revolusjonen gjorde slik at mange av våre egne landsmenn ble henrettet . Jakobinerne begynte å anklage hverandre for forrådelse av revolusjonen. Lederen av jakobinerklubben, Danton ble henrettet da han prøvde å stanse terroren og fredsmegle med Storbritannia. Medlemmene av nasjonalforsamlingen følte seg truet og fryktet for egne liv. De styrtet så Maximilien Robespierre og dømte han til døden.
25. Det var striden mellom briter og franskmenn som trakk Danmark-Norge med i Napoleonskrigene.. Den dansk-norske kongen nektet, så britene gikk til angrep på flåten, og stjal store deler av den. Flåteranet var hovedgrunnen til at den dansk-norske kongen allierte seg med Napoleon og trakk Danmark-Norge inn i Napoleonskrigene.
26. Karl Johan ble tronarving i Sverige fordi deres gamle tronarving var gammel og barnløs, og de trengte en tronfølger som kunne hjelpe dem og gjenerobre Finland fra russerne. Karl Johan var en av Napoleons generaler, og en stor mann!
27. Karl Johan fikk løfte om å få Norge fordi han inngikk en avtale med Napoleons fiender. Hvis han stilte svenske styrker i kampen mot Napoleon,skulle han få Norge.
28. Kristian Fredrik fikk norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814, etter at han innkalte norske embetsmenn og forretningsmenn til stormannsmøte på Eidsvoll. De nektet å gi ham støtte før han hadde godtatt folkesuverenitetsprinsippet og latt seg krone til konge etter at det var blitt utarbeidet en grunnlov. Senere ble det utarbeidet en grunnlov, og Kristian Fredrik ble kronet til konge og fikk støtten sin.
29. Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen, og unionspartiet ble ledet av grev Wedel Jarlsberg.
30. Grunnloven av 17. mai 1814 bygde på folkesuverenitetsprinsippet og prinsippet om en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamling og domstoler.
32. Norge kom i union i Sverige ved at et nyvalgt storting reiste sammen for å forhandle med svenskene. Ønsket var å beholde så mye selvstendighet som mulig. Den svenske stortingspresidenten, Wilhelm Christie, forhandlet med stor dyktighet, og Stortinget gikk umiddelbart med på å vedta union med Sverige.
33. Det som bandt Norge og Sverige sammen i unionen var den norske kongen Karl 13.
Arbeidsoppgave 13.
Den tredje gruppen historikere har hatt størst innflytelse på framstillingen av Norge og 1814 i boka. De mener gjenopprettelsen av Norge som egen stat i 1814 var et resultat av en kombinasjon av to forklaringer. De mener de ytre hendingene var viktige, men at det aldri hadde blitt noe opprør mot Kielfreden hvis den norske folk manglet selvtillit og nasjonal bevissthet. Boka forteller både om nordmennenes egne handlinger og om tilfeldigheter som et resultat av maktspillet mellom stornasjonene, og derfor mener jeg den tredje gruppen historikere blir omtalt mest i boka.
tirsdag 24. august 2010
3STC: Lekse til onsdag:
3STC: Lekse til onsdag:: "Sammenlign tankene til opplysningsfilosofene Voltaire, Rousseau og Montesquieu. Hva legger de mest vekt på? Hvor stor betydning har hver a..."
Voltaire var først og fremst opptatt av ytring- og religionsfrihet. Han fryktet at folk som ikke visste noe om samfunnet skulle få mye makt.
Rosseau gikk veldig langt i sin kritikk av samfunnet. HAn hevdet at alle i bunn og grunn er snille, men egosimen skapte onskapen. Mennesker burde dele seg inn i mindre, oversiktlige samfunn. Han vill at hvert enkelt individ skulle bidra og føle seg som en viktig del i noe større.
Montesquieu mente friheten alltid ville være truet dersom makten var hos en person eller en organisasjon. Han formulerte maktfordelingsprinsippet og ville at alle de forskjellige makt instansene kunne styre over hverandre uten at dette skulle by på problemer.
Alle tre er veldig opptatt av frihet, enten i form av religion eller ytringsfrihet. De vil ikke ha en enkelt leder eller en enkelt lederorganisasjon. Voltaire har kommet langt inn i vår verden med hans ytring og religions frihet, spesielt i den vestre verden. Montesquieu har også kommet til sin rett med makfordelingsprinsippet.
Voltaire var først og fremst opptatt av ytring- og religionsfrihet. Han fryktet at folk som ikke visste noe om samfunnet skulle få mye makt.
Rosseau gikk veldig langt i sin kritikk av samfunnet. HAn hevdet at alle i bunn og grunn er snille, men egosimen skapte onskapen. Mennesker burde dele seg inn i mindre, oversiktlige samfunn. Han vill at hvert enkelt individ skulle bidra og føle seg som en viktig del i noe større.
Montesquieu mente friheten alltid ville være truet dersom makten var hos en person eller en organisasjon. Han formulerte maktfordelingsprinsippet og ville at alle de forskjellige makt instansene kunne styre over hverandre uten at dette skulle by på problemer.
Alle tre er veldig opptatt av frihet, enten i form av religion eller ytringsfrihet. De vil ikke ha en enkelt leder eller en enkelt lederorganisasjon. Voltaire har kommet langt inn i vår verden med hans ytring og religions frihet, spesielt i den vestre verden. Montesquieu har også kommet til sin rett med makfordelingsprinsippet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
