onsdag 30. mars 2011
Problemstilling
Hvordan innvirkning hadde 2. verdenskrig på de sentrale aktørene, økonomisk, politisk og materielt.
fredag 4. mars 2011
Holocaust
Generelt:
Holocaust kommer fra den greske betydningen av “fullstendig brent”. Navnet betegner folkemordet av jødene og andre minoritetsgrupper i all hovedsak Europa, men også andre deler av Nord-Afrika som det nazi-Tyskland gjennomførte fra 1938-1945. Holocaust tok livet av om lag 6 millioner jøder, om man regner med alle minoritetsgrupper kan det anslås til om lag 10 millioner. Hovedsakelig foregikk disse utryddelsene i de okkuperte delene av Polen, med konsentrasjonsleiren Auschwitz i spissen. De aller fleste konsentrasjonsleirene lå i Polen, og tidligere nevnte Auschwitz var den aller største. Verdt å neven er også Josef Mengeles, som drepte mange jøder med medisinske forsøk. NSDAP var under ledelse av Adolf Hitler, og de kom til makten 30. januar 1933 og ikke mange årene etter dette startet forfølgelsen og utstøtelsen av landets om lag 500.000 jøder. Antisemittismen florerte i Tyskland på denne tiden, og Hitler tok så mange millioner liv på samvittigheten at det krever et sykt og forvirret hode for å gjennomføre noe sånt.
Tyske institusjoners del i Holocaust:
Det blir påstått at Tyskland ble en “folkemordsstat”. Hver del av landets sofistikerte byråkrati var involvert i drapsprosessen. Kirker og innenriksministeriet leverte dåpsattester som viste hvem som var jøde, postkontor leverte deportasjonsordre, finansministeriet konfiskerte jødisk eiendom, tyske firmaer avskjediget jødiske arbeidere og fratok jødiske aksjeeiere deres rettigheter, universitetene nektet jøder å studere, nektet grader til de jøder som allerede studerte og avskjediget jødiske akademikere, regjeringens transportkontorer sørget for togene som gikk til leirene, tyske farmasøytiske selskap testet medisiner på fanger, selskaper konkurrerte om kontrakter for å bygge krematorier som skulle brukes til å brenne lik. Når fanger gikk inn i dødsleirene måtte de gi fra seg all personlig eiendom. Denne ble nøye katalogisert og merket før den ble sendt til Tyskland for gjenbruk eller resirkulering. I Gjerningsmennenes øyne var “Den endelige løsningen av jødespørsmålet” Tysklands største prestasjon.
«Ingen sosial gruppe, intet religiøst samfunn, ingen vitenskapelig institusjon eller yrkesgruppe i Tyskland eller Europa erklærte sin solidaritet med jødene.»
Ideologiens dominans
Nedslaktningen ble systematisk gjennomført så godt som i alle nazi-okkuperte områder som i dag utgjør 35 land.
I andre folkemord har hensyn som kontroll over områder og ressurser vært sentrale for folkemordets politikk. Men den grunnleggende motivasjonen for Holocaust var rent ideologisk, med røtter i en nazifantasi. En internasjonal jødisk konspirasjon som søkte å kontrollere verden stod i motsetning til en arisk søken om det samme. Folkemordet så langt hadde vært basert kun på myter og hallusinasjoner.
Den tyske historikeren Eberhard Jäckel sa at “det nasjonalsosialistiske drapet på jøder var unikt fordi aldri før hadde en stat med autoriteten til en ansvarlig leder bestemt og annonsert at en spesifikk menneskelig gruppe, inkludert dennes gamle, kvinner, barn og nyfødte, skulle drepes så raskt som mulig og deretter gjennomført denne politikken med alle tilgjengelig statlige midler.”
I andre folkemord hadde mennesker vært i stand til å unnslippe døden ved å konvertere til en annen religion eller assmilleres på en eller annen måte. Men så lenge en hadde tre eller fire besteforeldre som var definert som jøder, skulle en drepes uten unntak.
Medisinske eksperimenter
Et annet hovedtrekk ved Holocaust var bruken av menneskelige forsøkskaniner i medisinske eksperimenter. Tyske leger utførte slike eksperimenter ved alle de store konsentrasjonsleirene. Den mest beryktede av disse legene var doktor Josef Mengele, som arbeidet i Auschwitz. Hans eksperimenter inkluderte plassering av mennesker i trykkammer, medisintesting på mennesker, nedfrysning av mennesker, forsøk på å skifte øyenfarge på mennesker ved å injisere farge i barns øyne og diverse amputasjoner og brutale kirurgiske inngrep. Det fulle omfanget av arbeidet hans vil aldri bli kjent fordi laster med hans nedtegnelser ble tilintetgjort.
Planleggingen:
Hovedmålet med Holocaust var en jødeutryddelse i Europa. Dette kalte nazistene “den endelige løsningen på det jødiske problem”. 20 januar 1942 ble det holdt ett møte i Berlin, der var medlemmer av SS og NSDAP, den nazistiske politiledelsen og ledere av ulike departement. På dette møtet ble det bestemt hvordan dette skulle utføres og hvordan de skulle drepe 11 millioner personer med opphav i minoriteter.
Omfanget av utryddelsen:
Omtrent 6 millioner jøder ble drept under Holocaust. Historikere variere ifra 4.8-6 millioner jøder som ble drept. Auschwitz var det største utryddelsesanlegget der møtte ca 1.5 millioner mennesker veggen og gasskamrene, rundt 1 million av disse var jøder. Men eksakte tall er umulig å gi, for mange av jødene ble sendt direkte til gasskamrene før de ble registrert.
Litt tall:
Antall døde jøder ifølge boken Dimensionen des Völkermordes av Wolfgang Benz
• Albania: 600
• Bulgaria: 11 000
• Danmark: 161
• Frankrike og Belgia: 32 000
• Hellas: 60 000
• Italia: 7 600
• Jugoslavia: 55 000 - 60 000
• Luxemburg: 1 200
• Nazityskland: 165 000
• Nederland: 102 000
• Norge: 970
• Polen: 2 700 000
• Romania: 211 000
• Sovjetunionen: 2 100 000 – 2 200 000
• Tsjekkoslovakia: 143 000
• Ungarn: 502 000
• Østerrike: 65 000
Tall fra Wikipedia
Benektelse:
Det finnes også flere forskere som mener at holocaust ikke fantes, den industrielle retningen innen holocaust finnes ikke. Det var kun arbeidsleire, der jødene døde av sykdommer og liknende. David Irving er en av de mest omstridte holocaustbenekterne. Han holdt et foredrag i 1989, hvor han hevder holocaust bare er oppspinn, for dette ble han fengslet i Østerrike, hvor han satt i 13 måneder. En annen kjent holocaustfornekter er ahmoud Ahmadinejad. Han kaller holocaust for en myte uten bevis. Holocaustfornektelse er forbudt i 15 land, mesteparten av disse tilhører Øst-Europa.
Kilder:
http://www.hlsenteret.no/
http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust
http://www.europas-historie.net/holocaust.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust-fornektelse
Holocaust kommer fra den greske betydningen av “fullstendig brent”. Navnet betegner folkemordet av jødene og andre minoritetsgrupper i all hovedsak Europa, men også andre deler av Nord-Afrika som det nazi-Tyskland gjennomførte fra 1938-1945. Holocaust tok livet av om lag 6 millioner jøder, om man regner med alle minoritetsgrupper kan det anslås til om lag 10 millioner. Hovedsakelig foregikk disse utryddelsene i de okkuperte delene av Polen, med konsentrasjonsleiren Auschwitz i spissen. De aller fleste konsentrasjonsleirene lå i Polen, og tidligere nevnte Auschwitz var den aller største. Verdt å neven er også Josef Mengeles, som drepte mange jøder med medisinske forsøk. NSDAP var under ledelse av Adolf Hitler, og de kom til makten 30. januar 1933 og ikke mange årene etter dette startet forfølgelsen og utstøtelsen av landets om lag 500.000 jøder. Antisemittismen florerte i Tyskland på denne tiden, og Hitler tok så mange millioner liv på samvittigheten at det krever et sykt og forvirret hode for å gjennomføre noe sånt.
Tyske institusjoners del i Holocaust:
Det blir påstått at Tyskland ble en “folkemordsstat”. Hver del av landets sofistikerte byråkrati var involvert i drapsprosessen. Kirker og innenriksministeriet leverte dåpsattester som viste hvem som var jøde, postkontor leverte deportasjonsordre, finansministeriet konfiskerte jødisk eiendom, tyske firmaer avskjediget jødiske arbeidere og fratok jødiske aksjeeiere deres rettigheter, universitetene nektet jøder å studere, nektet grader til de jøder som allerede studerte og avskjediget jødiske akademikere, regjeringens transportkontorer sørget for togene som gikk til leirene, tyske farmasøytiske selskap testet medisiner på fanger, selskaper konkurrerte om kontrakter for å bygge krematorier som skulle brukes til å brenne lik. Når fanger gikk inn i dødsleirene måtte de gi fra seg all personlig eiendom. Denne ble nøye katalogisert og merket før den ble sendt til Tyskland for gjenbruk eller resirkulering. I Gjerningsmennenes øyne var “Den endelige løsningen av jødespørsmålet” Tysklands største prestasjon.
«Ingen sosial gruppe, intet religiøst samfunn, ingen vitenskapelig institusjon eller yrkesgruppe i Tyskland eller Europa erklærte sin solidaritet med jødene.»
Ideologiens dominans
Nedslaktningen ble systematisk gjennomført så godt som i alle nazi-okkuperte områder som i dag utgjør 35 land.
I andre folkemord har hensyn som kontroll over områder og ressurser vært sentrale for folkemordets politikk. Men den grunnleggende motivasjonen for Holocaust var rent ideologisk, med røtter i en nazifantasi. En internasjonal jødisk konspirasjon som søkte å kontrollere verden stod i motsetning til en arisk søken om det samme. Folkemordet så langt hadde vært basert kun på myter og hallusinasjoner.
Den tyske historikeren Eberhard Jäckel sa at “det nasjonalsosialistiske drapet på jøder var unikt fordi aldri før hadde en stat med autoriteten til en ansvarlig leder bestemt og annonsert at en spesifikk menneskelig gruppe, inkludert dennes gamle, kvinner, barn og nyfødte, skulle drepes så raskt som mulig og deretter gjennomført denne politikken med alle tilgjengelig statlige midler.”
I andre folkemord hadde mennesker vært i stand til å unnslippe døden ved å konvertere til en annen religion eller assmilleres på en eller annen måte. Men så lenge en hadde tre eller fire besteforeldre som var definert som jøder, skulle en drepes uten unntak.
Medisinske eksperimenter
Et annet hovedtrekk ved Holocaust var bruken av menneskelige forsøkskaniner i medisinske eksperimenter. Tyske leger utførte slike eksperimenter ved alle de store konsentrasjonsleirene. Den mest beryktede av disse legene var doktor Josef Mengele, som arbeidet i Auschwitz. Hans eksperimenter inkluderte plassering av mennesker i trykkammer, medisintesting på mennesker, nedfrysning av mennesker, forsøk på å skifte øyenfarge på mennesker ved å injisere farge i barns øyne og diverse amputasjoner og brutale kirurgiske inngrep. Det fulle omfanget av arbeidet hans vil aldri bli kjent fordi laster med hans nedtegnelser ble tilintetgjort.
Planleggingen:
Hovedmålet med Holocaust var en jødeutryddelse i Europa. Dette kalte nazistene “den endelige løsningen på det jødiske problem”. 20 januar 1942 ble det holdt ett møte i Berlin, der var medlemmer av SS og NSDAP, den nazistiske politiledelsen og ledere av ulike departement. På dette møtet ble det bestemt hvordan dette skulle utføres og hvordan de skulle drepe 11 millioner personer med opphav i minoriteter.
Omfanget av utryddelsen:
Omtrent 6 millioner jøder ble drept under Holocaust. Historikere variere ifra 4.8-6 millioner jøder som ble drept. Auschwitz var det største utryddelsesanlegget der møtte ca 1.5 millioner mennesker veggen og gasskamrene, rundt 1 million av disse var jøder. Men eksakte tall er umulig å gi, for mange av jødene ble sendt direkte til gasskamrene før de ble registrert.
Litt tall:
Antall døde jøder ifølge boken Dimensionen des Völkermordes av Wolfgang Benz
• Albania: 600
• Bulgaria: 11 000
• Danmark: 161
• Frankrike og Belgia: 32 000
• Hellas: 60 000
• Italia: 7 600
• Jugoslavia: 55 000 - 60 000
• Luxemburg: 1 200
• Nazityskland: 165 000
• Nederland: 102 000
• Norge: 970
• Polen: 2 700 000
• Romania: 211 000
• Sovjetunionen: 2 100 000 – 2 200 000
• Tsjekkoslovakia: 143 000
• Ungarn: 502 000
• Østerrike: 65 000
Tall fra Wikipedia
Benektelse:
Det finnes også flere forskere som mener at holocaust ikke fantes, den industrielle retningen innen holocaust finnes ikke. Det var kun arbeidsleire, der jødene døde av sykdommer og liknende. David Irving er en av de mest omstridte holocaustbenekterne. Han holdt et foredrag i 1989, hvor han hevder holocaust bare er oppspinn, for dette ble han fengslet i Østerrike, hvor han satt i 13 måneder. En annen kjent holocaustfornekter er ahmoud Ahmadinejad. Han kaller holocaust for en myte uten bevis. Holocaustfornektelse er forbudt i 15 land, mesteparten av disse tilhører Øst-Europa.
Kilder:
http://www.hlsenteret.no/
http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust
http://www.europas-historie.net/holocaust.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust-fornektelse
mandag 31. januar 2011
Engelskoppgaver
10. Freuds teorier fikk betydninger for forfatternes fremstilling av litterære personer. Forfatterne brukte hans teorier til å gi personene tekstene en rasjonell og kontrollerbar side og irrasjonell og ukontrollerbar side som styres av underbevisstheten. Større fokus på barn ble også viktig, siden barndommen former personligheten.
11) 30-tallsromanen skiller seg fra andre romaner ved at bøkene handler lite om arbeidsløshet og sosial nød. I stedet fokuserer mange episke forfattere på enkeltindividet og skriver det som blir kalt psykologiske romaner. Personene blir gjerne overlatt til seg selv og de føler seg presset av det sosiale miljøet.
12) Sigurd Hoel sine romaner gir innsyn i mange menneskeliv, samtidig som hver sin måte er misdannet av angsten for fordømmelse. Menneskene trykker hverandre samtidig ned.
13) “Stream of consciousness” er teknikker som skildrer menneskenaturen og vise hvordan inntrykk fester seg i bevisstheten. James Joyce er mest kjent for teknikken.
14) Virgina Wolf var kjent som en forfatter, essayist og feminist. De mest kjente romanene hennes er Mrs. Dalloway og To the lighthouse.
15) Det utrykker angst og fremmedfølelse. I tekstene hans kombinerer han det konkrete og den realistiske stilen med sterk følelse av uvirkelighet. Det er noe nesten surrealistisk og marerittaktig i tekstene hans. Hemingway Blixen, historieforteller.
16) Hemingway er knapp og nøktern, setningsbygningen er enkel, noen ganger monoton. Fremstillingen er gjerne scenisk, med mye dialog.
Blixen på sin side er veldig ulik. Hun er svært fantasifull, ofte med lyberint aktige historier, inni historier, og med forevekslinger og mysterier. Språket er ganske omstendelig, men med røtter i en muntlig fortellertradisjon av eventyr og myter.
11) 30-tallsromanen skiller seg fra andre romaner ved at bøkene handler lite om arbeidsløshet og sosial nød. I stedet fokuserer mange episke forfattere på enkeltindividet og skriver det som blir kalt psykologiske romaner. Personene blir gjerne overlatt til seg selv og de føler seg presset av det sosiale miljøet.
12) Sigurd Hoel sine romaner gir innsyn i mange menneskeliv, samtidig som hver sin måte er misdannet av angsten for fordømmelse. Menneskene trykker hverandre samtidig ned.
13) “Stream of consciousness” er teknikker som skildrer menneskenaturen og vise hvordan inntrykk fester seg i bevisstheten. James Joyce er mest kjent for teknikken.
14) Virgina Wolf var kjent som en forfatter, essayist og feminist. De mest kjente romanene hennes er Mrs. Dalloway og To the lighthouse.
15) Det utrykker angst og fremmedfølelse. I tekstene hans kombinerer han det konkrete og den realistiske stilen med sterk følelse av uvirkelighet. Det er noe nesten surrealistisk og marerittaktig i tekstene hans. Hemingway Blixen, historieforteller.
16) Hemingway er knapp og nøktern, setningsbygningen er enkel, noen ganger monoton. Fremstillingen er gjerne scenisk, med mye dialog.
Blixen på sin side er veldig ulik. Hun er svært fantasifull, ofte med lyberint aktige historier, inni historier, og med forevekslinger og mysterier. Språket er ganske omstendelig, men med røtter i en muntlig fortellertradisjon av eventyr og myter.
onsdag 19. januar 2011
Repetisjonsspørsmål s. 212
1. På starten av 1900-tallet ble Russland ble styrt av en eneveldig tsar. Dette var forskjellig fra hvordan Europa generelt ble styrt. Opplysningstida hadde ført meg seg demokrati og maktfordeling til store deler av Europa, men ikke i Russland.
2. Lenins marxisme-leninisme, senere kalt kommunisme, kjennetegnes ved at organisasjonens medlemmer, som ble håndplukket, måtte underkaste seg demokratisk sentralisme. Dvs. at en elite bestemte hva som skulle diskuteres. Når man ble enige om vedtakene måtte alle følge ordrene som gode soldater. Marxismen mener at man trenger en revolusjon ved hjelp av arbeiderklassen for å få kommunisme. Russland hadde så liten arbeiderklasse at han mente en elite, med han selv i spissen, måtte til for å lede Russland på riktig spor. Han skulle selv være lederen i proletariatets (arbeidernes) diktatur.
3. Etter misnøye med krigen og hungersnød ble tsarstyret avviklet våren 1917. Etter at det ble opprør i landet sendte tsar Nikolaj 2. soldatene på opprørerne, men soldatene dessertete.
4. Bolsjevikenes mål var å starte en verdensrevolusjon. Lenin skulle starte i Russland, imperialismens svake ledd, for så å spre kommunismen til andre land.
5. - Bolsjevikene organiserte sitt eget hemmelig politi høsten 1917 som kartla og arresterte motstandere.
- Natten før 7. november gjorde bolsjevikene et statskupp og ble dagen etter godkjent som den nye regjeringen.
- Leo Trotskij organiserte den røde armé som forsvar for revolusjonen.
- Regjeringen tok over styret av industrien. Økonomien styres mot planøkonomi.
- “Religion er opium for folket” – staten beslaglegger kirkens eiendommer, river kirker og gjør dem om til museer over religiøs overtro.
6. Det ble borgerkrig i 1918 fordi Bolsjevikene igjen tok over makten. De trakk Russland ut av krigen og nektet å betale utenlandsgjeld.
7. Komintern var en internasjonal organisasjon som skulle lede verdensrevolusjonen fra Russland, som var det første frigjorte området, men planene slo ikke igjennom.
8. I 1921 blir det sultkatastrofe og selvsagt misnøye. Lenin slår ned med militærmakt, men skjønner at ting må endres. Derfor økes ytringsfriheten, mange forbruksvarer selges på et fritt marked og kulturliv får fritt utspring. Dette kalles NEP-politikken og den førte til økt levestandard på kort tid.
9. Planøkonomi: Kapitalisme var positivt fordi det fører med seg teknologisk og økonomisk fremgang. Men konkurranse kunne man ikke ha noe av, løsningen ble planøkonomi. Staten bestemmer over produksjon og pris. Alle skal ha det bra.
10. 1924. Lenin dør av hjerneslag. Ny leder skal velges: Trotskij eller Stalin?
Trotskij: Leder av den røde armé. Mente at man måtte satse sterkere på å spre revolusjonen.
Stalin: Generalsekretær i partiet. Mente at verdensrevolusjonsideen var håpløs.
1927: Stalin vinner og landsforviser Trotskij.
11. I 1929 kommer den første femårsplanen som gikk ut på at Sovjet skulle produserer flere industrivarer enn Storbritannia og USA. Bøndene hentes inn til fabrikkene og jordbruket drives i kollektiver. Produksjonen øker raskt
12. Stalin stempler flere og flere som sabotører og fiender av staten. Disse sendes til et stort nett av fangeleirer kalt GULag-arkipelet.
13. Stalin ser på seg selv som den eneste rette. Han var motoren i utrenskingene av fiender. Moskvaprosessene i 1936: Offentlige rettsaker mot Lenins gamle medarbeidere.
2. Lenins marxisme-leninisme, senere kalt kommunisme, kjennetegnes ved at organisasjonens medlemmer, som ble håndplukket, måtte underkaste seg demokratisk sentralisme. Dvs. at en elite bestemte hva som skulle diskuteres. Når man ble enige om vedtakene måtte alle følge ordrene som gode soldater. Marxismen mener at man trenger en revolusjon ved hjelp av arbeiderklassen for å få kommunisme. Russland hadde så liten arbeiderklasse at han mente en elite, med han selv i spissen, måtte til for å lede Russland på riktig spor. Han skulle selv være lederen i proletariatets (arbeidernes) diktatur.
3. Etter misnøye med krigen og hungersnød ble tsarstyret avviklet våren 1917. Etter at det ble opprør i landet sendte tsar Nikolaj 2. soldatene på opprørerne, men soldatene dessertete.
4. Bolsjevikenes mål var å starte en verdensrevolusjon. Lenin skulle starte i Russland, imperialismens svake ledd, for så å spre kommunismen til andre land.
5. - Bolsjevikene organiserte sitt eget hemmelig politi høsten 1917 som kartla og arresterte motstandere.
- Natten før 7. november gjorde bolsjevikene et statskupp og ble dagen etter godkjent som den nye regjeringen.
- Leo Trotskij organiserte den røde armé som forsvar for revolusjonen.
- Regjeringen tok over styret av industrien. Økonomien styres mot planøkonomi.
- “Religion er opium for folket” – staten beslaglegger kirkens eiendommer, river kirker og gjør dem om til museer over religiøs overtro.
6. Det ble borgerkrig i 1918 fordi Bolsjevikene igjen tok over makten. De trakk Russland ut av krigen og nektet å betale utenlandsgjeld.
7. Komintern var en internasjonal organisasjon som skulle lede verdensrevolusjonen fra Russland, som var det første frigjorte området, men planene slo ikke igjennom.
8. I 1921 blir det sultkatastrofe og selvsagt misnøye. Lenin slår ned med militærmakt, men skjønner at ting må endres. Derfor økes ytringsfriheten, mange forbruksvarer selges på et fritt marked og kulturliv får fritt utspring. Dette kalles NEP-politikken og den førte til økt levestandard på kort tid.
9. Planøkonomi: Kapitalisme var positivt fordi det fører med seg teknologisk og økonomisk fremgang. Men konkurranse kunne man ikke ha noe av, løsningen ble planøkonomi. Staten bestemmer over produksjon og pris. Alle skal ha det bra.
10. 1924. Lenin dør av hjerneslag. Ny leder skal velges: Trotskij eller Stalin?
Trotskij: Leder av den røde armé. Mente at man måtte satse sterkere på å spre revolusjonen.
Stalin: Generalsekretær i partiet. Mente at verdensrevolusjonsideen var håpløs.
1927: Stalin vinner og landsforviser Trotskij.
11. I 1929 kommer den første femårsplanen som gikk ut på at Sovjet skulle produserer flere industrivarer enn Storbritannia og USA. Bøndene hentes inn til fabrikkene og jordbruket drives i kollektiver. Produksjonen øker raskt
12. Stalin stempler flere og flere som sabotører og fiender av staten. Disse sendes til et stort nett av fangeleirer kalt GULag-arkipelet.
13. Stalin ser på seg selv som den eneste rette. Han var motoren i utrenskingene av fiender. Moskvaprosessene i 1936: Offentlige rettsaker mot Lenins gamle medarbeidere.
Modernismen
Perioden startet i begynnelsen av 1900-tallet og varte til 1950. Felles for retningene er at kunstnerne bryter radikalt med tidligere tiders normer og former for kunst – spesielt med realismens virkelighetsforståelse. Modernismen blir et opprør mot gamle tradisjoner, både i litteraturen og i kunsten.
Det er flere ulike stilarter i kunsten i modernismen. De forskjellige er:
Ekspresjonisme (Munch. Mange som ikke liker det. Følelsene blir uttrykt)
Kubisme (Bryter med regler for hvordan man skal komponere bilder. For å undersøke 3dimensjonale former på 2dimensjonale former)
Surrealisme (Salvador Dali. Det ubevisste, slik det blir betraktet av psykoanalysen(Freud) bruker fremmedgjøring, føler seg fremmed for verden. Bruker inspirasjon fra både rus og drøm. Drømmeverden er surrealistisk, alt flyter over i hverandre)
Dadaisme (Referanse kunst, idee foran utførelse. Duchamp – hadde et pissoar på en utstilling. Oppstod i 1915 i New York og Zurich. “Dada” kommer fra barnespråk)
Futurisme (Marionetti. Vold og ondskap skal gjenspeiles i kunsten. Han blir en aktiv tilhenger av Mussolini etter hvert)
Modernismen skal være et opprør mot formene, mens disse(Kubisme og ned) er mer et opprør mot selve institusjonen kunst.
Den nye verden oppleves som kaotisk og forståelig. Det råder etter hvert en fremtidspessimisme og eksistensiell krisetilstand. Kunsten skulle speile den nye kaotiske og uoversiktlige verden. For å gjøre det ,åtte kunstneren ta i bruk et nytt formspråk.
Den modernistiske romanen beskriver indere tilstander i større grad enn ytre handlinger og temaer som fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende
Stream of consciousness – fortellemåte der usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner strømmer gjennom romanfigurenes bevissthet. James Joyce – Ulysses, Virkinia Woolf – De drof til fyret, Orlando
I den modernistiske lyrikken brytes det med alle slags etablerte normer for diktet, det blir fri rytme uten rim, nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkelighet, språkbruken er frigjort fra alle regler og det brukes sterke og overraskende bilder
Modernismen i Norge:
Modernistiske trekk i Sult av Hamsun og Obstfelders dikt
Gjennombruddet kom etter 2. VK først og fremst innenfor lyrikken
I romanen til Vesaas, Borgen og Sandemose finner vi modernistiske trekk. Senere også hos Dag Solstad
Rolf Jacobsen og Claes Gill skriver modernistiske dikt i 30-årene
Etter krigen og særlig på 60-tallet får vi mange modernistiske lyrikere: Paal brekke, Gunnvor Hofimo, Georg Johannesen og Jan Erik Vold
En annen retning innenfor modernismen er ekspresjonismen. Ekspresjonisme handler om å formidle sterke indre, ofte angstfulle opplevelser, i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at den speiler kunstnerens sinn(Muchs bilder)
(C) Mathias Hove Zimmer
Det er flere ulike stilarter i kunsten i modernismen. De forskjellige er:
Ekspresjonisme (Munch. Mange som ikke liker det. Følelsene blir uttrykt)
Kubisme (Bryter med regler for hvordan man skal komponere bilder. For å undersøke 3dimensjonale former på 2dimensjonale former)
Surrealisme (Salvador Dali. Det ubevisste, slik det blir betraktet av psykoanalysen(Freud) bruker fremmedgjøring, føler seg fremmed for verden. Bruker inspirasjon fra både rus og drøm. Drømmeverden er surrealistisk, alt flyter over i hverandre)
Dadaisme (Referanse kunst, idee foran utførelse. Duchamp – hadde et pissoar på en utstilling. Oppstod i 1915 i New York og Zurich. “Dada” kommer fra barnespråk)
Futurisme (Marionetti. Vold og ondskap skal gjenspeiles i kunsten. Han blir en aktiv tilhenger av Mussolini etter hvert)
Modernismen skal være et opprør mot formene, mens disse(Kubisme og ned) er mer et opprør mot selve institusjonen kunst.
Den nye verden oppleves som kaotisk og forståelig. Det råder etter hvert en fremtidspessimisme og eksistensiell krisetilstand. Kunsten skulle speile den nye kaotiske og uoversiktlige verden. For å gjøre det ,åtte kunstneren ta i bruk et nytt formspråk.
Den modernistiske romanen beskriver indere tilstander i større grad enn ytre handlinger og temaer som fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende
Stream of consciousness – fortellemåte der usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner strømmer gjennom romanfigurenes bevissthet. James Joyce – Ulysses, Virkinia Woolf – De drof til fyret, Orlando
I den modernistiske lyrikken brytes det med alle slags etablerte normer for diktet, det blir fri rytme uten rim, nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkelighet, språkbruken er frigjort fra alle regler og det brukes sterke og overraskende bilder
Modernismen i Norge:
Modernistiske trekk i Sult av Hamsun og Obstfelders dikt
Gjennombruddet kom etter 2. VK først og fremst innenfor lyrikken
I romanen til Vesaas, Borgen og Sandemose finner vi modernistiske trekk. Senere også hos Dag Solstad
Rolf Jacobsen og Claes Gill skriver modernistiske dikt i 30-årene
Etter krigen og særlig på 60-tallet får vi mange modernistiske lyrikere: Paal brekke, Gunnvor Hofimo, Georg Johannesen og Jan Erik Vold
En annen retning innenfor modernismen er ekspresjonismen. Ekspresjonisme handler om å formidle sterke indre, ofte angstfulle opplevelser, i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at den speiler kunstnerens sinn(Muchs bilder)
(C) Mathias Hove Zimmer
Kulturkampen
Kulturkampen i mellomkrigstiden pågikk det en kulturdebatt. Denne debatten dreide seg om kristendom, litteratur, vitenskap og politikk. Det var radikale og konservative grupper som konfronterte hverandre med argumenter mot og for å holde på de gamle tradisjonene. Vi hadde den radikale trioen; Sigurd Hoel, Arnulf Øverland og Helge Krog. Disse ville fremme det nye og ville ha vekk det gamle. Sosial, økonomisk og seksuell frihet sto i fokus, og de var svært opptatte av dette. Fredrik Ramm, Sigrid Undset og Hallesby hørte til på den konservative siden.
Morten Ramm sa "Den skade en fordrukken voldtektsmann gjør et barn er liten, sammenlignet med den som en Sigurd Hoel, en Hans Backer Fürst, en Rolf Stenersen, en Karo Espeseth kan gjør ved sin litterære virksomhet. Ti hos unge piker og gutter kan deres bøker fremkalle en overbevisning om, at kjønnslige utskeielser bør være det normale. Og før de er nådd utover de farlige utviklingsår, kan de bli fristet til å smake på den frukt som omtales i disse pornografiske bøker. At en ny moral er under utforming, eller rettere at moralen er i en raskere utvikling enn kanskje nogensinne før, og blir vi'ere for hvert år som går, er vi klar over. At denne utvikling ikke kan, og heller ikke må stanses, er gitt. Men å spekulere i diskusjonen om den med slike bøker som de der nu ser dagens lys, er å tømme kloakk i en fjellbekk"
Morten Ramm sa "Den skade en fordrukken voldtektsmann gjør et barn er liten, sammenlignet med den som en Sigurd Hoel, en Hans Backer Fürst, en Rolf Stenersen, en Karo Espeseth kan gjør ved sin litterære virksomhet. Ti hos unge piker og gutter kan deres bøker fremkalle en overbevisning om, at kjønnslige utskeielser bør være det normale. Og før de er nådd utover de farlige utviklingsår, kan de bli fristet til å smake på den frukt som omtales i disse pornografiske bøker. At en ny moral er under utforming, eller rettere at moralen er i en raskere utvikling enn kanskje nogensinne før, og blir vi'ere for hvert år som går, er vi klar over. At denne utvikling ikke kan, og heller ikke må stanses, er gitt. Men å spekulere i diskusjonen om den med slike bøker som de der nu ser dagens lys, er å tømme kloakk i en fjellbekk"
mandag 3. januar 2011
Oppgaver i Norsk
Tradisjonalisme er skapt på bakgrunn av den franske Rene Guenons tanker og meninger. Det er uansett en tidløs form. De avviser at også at verden beveger seg opp- og fremover. Mot dette avviket fremsetter Perennialistene en evig visdom som har guddommelig opphav, en ”Opprinnelig Tradisjon”, som er formidlet fra menneskehetens opprinnelse og delvis gjenreist av hver grunnlegger av en ny religion.
For Guénon og hans støttespillere har ikke tradisjon en menneskelig opprinnelse og blir i stedet tillagt som prinsipper åpenbart fra Himmelen og binder mennesket til sitt guddommelige opphav.
Modernisme er en mengde kulturelle bevegelser med opphav i de store endringene som fant sted i vesten mot slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet. Det var en rekke svært radikale bevegelser innenfor kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndtverk som vokste frem i denne bevegelsen.Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernismen gikk inn for å undersøke alle sider av tilværelsen på nytt, fra handel til filosofi, med det formål å finne ut hva som «bremset» fremgangen for slik å kunne finne nye og mer progressive måter å oppnå de samme tingene på.
Friedrich Nietzsche ble født i 1844 og var en Tysk filosof. Han var lektor i klassisk filosofi ved et underversitet i Basel. Han skrev svært mange revlusjonerende og nyskapende verk, som blant annet omhandlet aforismer. Han angrep Gud, sannhet, moral og demokratiet, noe han mente var bare tull og ikke hadde noe i den nåværende verdenen og gjøre. Dette var bare vås som første til blant annet krig og problemer mellom mennesker. Hans mest kjente sitat er "Gud er død", den finner du i "Slik talte Zarathustra". Den er kanskje en av de oftest diskuterte fraser i litteraturen fra 1800-tallet.
Nyrealismen er den epoken som dominerte tidlig på 1900-tallet i Norge. Samfunnsproblemene ble igjen tatt opp på dagsordenen, grunnen er at vi fikk et industrielt gjennombrudd. Vi får også økonomisk vekst, folk flytter inn til byen og vi får en økende arbeiderklasse. Forfatterne skildrer livet til arbeiderne, og de blir mer opptatt av moralske problemer til medmennesker og deres situasjoner. Særlig møter vi nyrealismen i romanen som igjen blir den dominerende sjangeren.Mellom 1900 og 1910 ble en hel generasjon av diktere borte. Sigbjørn Obstfelder døde i 1900, deretter Amalie Skram i 1905, året etter stod Henrik Ibsen og Alexander Kielland for tur, i 1908 fulgte Jonas Lie og den siste av «de fire store» som døde var Bjørnstjerne Bjørnson. Etter Bjørnsons død ble Knut Hamsun en sosial og folkelig dikter og begynte å se nærmere på de konfliktene som oppstod i sammenstøtet mellom gammelt og nytt, mellom nyromantikk og nyrealisme.
For Guénon og hans støttespillere har ikke tradisjon en menneskelig opprinnelse og blir i stedet tillagt som prinsipper åpenbart fra Himmelen og binder mennesket til sitt guddommelige opphav.
Modernisme er en mengde kulturelle bevegelser med opphav i de store endringene som fant sted i vesten mot slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet. Det var en rekke svært radikale bevegelser innenfor kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndtverk som vokste frem i denne bevegelsen.Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernismen gikk inn for å undersøke alle sider av tilværelsen på nytt, fra handel til filosofi, med det formål å finne ut hva som «bremset» fremgangen for slik å kunne finne nye og mer progressive måter å oppnå de samme tingene på.
Friedrich Nietzsche ble født i 1844 og var en Tysk filosof. Han var lektor i klassisk filosofi ved et underversitet i Basel. Han skrev svært mange revlusjonerende og nyskapende verk, som blant annet omhandlet aforismer. Han angrep Gud, sannhet, moral og demokratiet, noe han mente var bare tull og ikke hadde noe i den nåværende verdenen og gjøre. Dette var bare vås som første til blant annet krig og problemer mellom mennesker. Hans mest kjente sitat er "Gud er død", den finner du i "Slik talte Zarathustra". Den er kanskje en av de oftest diskuterte fraser i litteraturen fra 1800-tallet.
Nyrealismen er den epoken som dominerte tidlig på 1900-tallet i Norge. Samfunnsproblemene ble igjen tatt opp på dagsordenen, grunnen er at vi fikk et industrielt gjennombrudd. Vi får også økonomisk vekst, folk flytter inn til byen og vi får en økende arbeiderklasse. Forfatterne skildrer livet til arbeiderne, og de blir mer opptatt av moralske problemer til medmennesker og deres situasjoner. Særlig møter vi nyrealismen i romanen som igjen blir den dominerende sjangeren.Mellom 1900 og 1910 ble en hel generasjon av diktere borte. Sigbjørn Obstfelder døde i 1900, deretter Amalie Skram i 1905, året etter stod Henrik Ibsen og Alexander Kielland for tur, i 1908 fulgte Jonas Lie og den siste av «de fire store» som døde var Bjørnstjerne Bjørnson. Etter Bjørnsons død ble Knut Hamsun en sosial og folkelig dikter og begynte å se nærmere på de konfliktene som oppstod i sammenstøtet mellom gammelt og nytt, mellom nyromantikk og nyrealisme.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
