Repetisjonsspørsmål s. 212

1. På starten av 1900-tallet ble Russland ble styrt av en eneveldig tsar. Dette var forskjellig fra hvordan Europa generelt ble styrt. Opplysningstida hadde ført meg seg demokrati og maktfordeling til store deler av Europa, men ikke i Russland.

2. Lenins marxisme-leninisme, senere kalt kommunisme, kjennetegnes ved at organisasjonens medlemmer, som ble håndplukket, måtte underkaste seg demokratisk sentralisme. Dvs. at en elite bestemte hva som skulle diskuteres. Når man ble enige om vedtakene måtte alle følge ordrene som gode soldater. Marxismen mener at man trenger en revolusjon ved hjelp av arbeiderklassen for å få kommunisme. Russland hadde så liten arbeiderklasse at han mente en elite, med han selv i spissen, måtte til for å lede Russland på riktig spor. Han skulle selv være lederen i proletariatets (arbeidernes) diktatur.

3. Etter misnøye med krigen og hungersnød ble tsarstyret avviklet våren 1917. Etter at det ble opprør i landet sendte tsar Nikolaj 2. soldatene på opprørerne, men soldatene dessertete.

4. Bolsjevikenes mål var å starte en verdensrevolusjon. Lenin skulle starte i Russland, imperialismens svake ledd, for så å spre kommunismen til andre land.

5. - Bolsjevikene organiserte sitt eget hemmelig politi høsten 1917 som kartla og arresterte motstandere.
- Natten før 7. november gjorde bolsjevikene et statskupp og ble dagen etter godkjent som den nye regjeringen.
- Leo Trotskij organiserte den røde armé som forsvar for revolusjonen.
- Regjeringen tok over styret av industrien. Økonomien styres mot planøkonomi.
- “Religion er opium for folket” – staten beslaglegger kirkens eiendommer, river kirker og gjør dem om til museer over religiøs overtro.

6. Det ble borgerkrig i 1918 fordi Bolsjevikene igjen tok over makten. De trakk Russland ut av krigen og nektet å betale utenlandsgjeld.

7. Komintern var en internasjonal organisasjon som skulle lede verdensrevolusjonen fra Russland, som var det første frigjorte området, men planene slo ikke igjennom.

8. I 1921 blir det sultkatastrofe og selvsagt misnøye. Lenin slår ned med militærmakt, men skjønner at ting må endres. Derfor økes ytringsfriheten, mange forbruksvarer selges på et fritt marked og kulturliv får fritt utspring. Dette kalles NEP-politikken og den førte til økt levestandard på kort tid.

9. Planøkonomi: Kapitalisme var positivt fordi det fører med seg teknologisk og økonomisk fremgang. Men konkurranse kunne man ikke ha noe av, løsningen ble planøkonomi. Staten bestemmer over produksjon og pris. Alle skal ha det bra.

10. 1924. Lenin dør av hjerneslag. Ny leder skal velges: Trotskij eller Stalin?
Trotskij: Leder av den røde armé. Mente at man måtte satse sterkere på å spre revolusjonen.
Stalin: Generalsekretær i partiet. Mente at verdensrevolusjonsideen var håpløs.
1927: Stalin vinner og landsforviser Trotskij.

11. I 1929 kommer den første femårsplanen som gikk ut på at Sovjet skulle produserer flere industrivarer enn Storbritannia og USA. Bøndene hentes inn til fabrikkene og jordbruket drives i kollektiver. Produksjonen øker raskt

12. Stalin stempler flere og flere som sabotører og fiender av staten. Disse sendes til et stort nett av fangeleirer kalt GULag-arkipelet.

13. Stalin ser på seg selv som den eneste rette. Han var motoren i utrenskingene av fiender. Moskvaprosessene i 1936: Offentlige rettsaker mot Lenins gamle medarbeidere.